Steinene
Hver stein har en historie
De fargede steinene hos Les Lulú er naturlige og håndplukket, med det samme kritiske blikket som familien Broggian har valgt edelstener med i seksti år. Tretten steiner, tretten karakterer. Du kan velge dem på to måter: etter betydningen, det du ønsker å bære med deg, eller etter hvordan de snakker med hudtonen din, håret ditt og øynene dine. To veier, én riktig stein for deg.
Karneol
Motets stein
For de gamle var den handlingens og det levende blodets stein. Romerske legionærer skar den inn i seglene de undertegnet ordrer og brev med, fordi smeltet voks glir av karneolen uten å feste seg: hvert avtrykk ble klart og perfekt. Napoleon bar alltid en med seg, montert på en kjede, som personlig talisman under felttogene. Historien hennes strekker seg tre tusen år tilbake: vi finner den i egyptiske graver, på faraoenes ringer, i smykkene til kjøpmennene som krysset Middelhavet.
Den varme oransjerøde fargen kommer fra jernoksid som går gjennom kvartsen. Den dannes fremfor alt i de store forekomstene i India og Brasil, der elvevannet sliper den langsomt. Den er en variant av kalsedon, samme store familie som agat og onyks, men den eneste med den varme solnedgangsfargen som gjør den umiskjennelig.
Akvamarinfarget kalsedon
Det klare sinnets stein
De fønikiske sjøfarerne bar den på håndleddet til sjøs: de mente den holdt sinnet friskt og blikket klart på de lange overfartene. Romerne laget segl og amuletter av den, og i århundrer var den steinen for dem som skulle tale offentlig. Navnet kommer fra Kalkedon, den gamle byen ved Bosporos der karavanene med edelstener passerte på vei vestover.
Fargen — en myk akvamarin, næsten melkeaktig, mellom grønt og blått — blir til i geodene i Brasil og Uruguay. Den er en kvartsvariant med svært fin struktur, og nettopp denne finheten gir den det fløyelsaktige uttrykket, som sett gjennom et slør av vann.
Hvit agat
Harmoniens stein
Agaten har fulgt mennesket i næsten fire tusen år: amulett i det gamle Egypt, dyrebar pryd ved hoffene i Mesopotamia, en høyt elsket stein å skjære i for grekerne og romerne. Navnet kommer fra elven Achates på Sicilia, der Theofrast beskrev den for første gang.
Den hvite agaten er den lyseste og roligste i familien. Den blir til inne i hulrom i vulkanske bergarter, der svært tynne lag av kvarts avsettes gjennom årtusener og danner de kjente konsentriske båndene. Det nøytrale, varme lyset snakker med enhver hudtone: den har alltid vært steinen for nye kapitler.
Rosa opal
Mykhetens stein
I oldtiden ble opalen regnet som den mest magiske av alle edelstener: romerne kalte den opalus og så den som et symbol på håp og kjærlighet. Den rosa opalen har særlig alltid vært knyttet til ømhet og til kjærlighet til seg selv, forbundet med Venus helt fra antikken.
Opalen består av mikroskopiske silikakuler ordnet svært regelmessig, så regelmessig at de bryter lyset og gir det mykt tilbake. Den sarte rosafargen kommer fra spor av mangan, og hvert eksemplar er et lite landskap ulikt alle andre.
Onyks
Nærværets stein
Onyksen har alltid vært maktens og beskyttelsens edelsten. Romerske generaler bar den inngravert som segl; middelalderens herrer brukte den til ringer og segl; på 1800-tallet ble den de store damenes stein. Navnet kommer fra gresk onyx.
Den er en kalsedonvariant i fyldig, dyp sort, polert til speilblank glans. Den dannes i lagene i vulkanske bergarter, der kvartsen avsettes i så regelmessige bånd at den kan skjæres til flater av et perfekt og jevnt sort, sjeldent i naturen.
Lavendeljade
Yndens stein
Jaden er en av de mest ærede edelstenene i historien. I Østen har den i årtusener vært mer dyrebar enn gull: de kinesiske keiserne regnet den som “himmelens stein”. Lavendeljaden er den sjeldneste og sarteste varianten: en mild, støvet fiolett forbeholdt de mest elskede edelstenene.
Fargen kommer fra spor av mangan, og den myke blomsterfiolette nyansen er blant de mest ettertraktede. Jaden er en usedvanlig kompakt og seig stein, bearbeidet for evnen til å få en varm og dyp glans, næsten silkeaktig mot huden.
Grønn jade
Fremgangens stein
Dette er jaden fremfor alle, den mest klassiske og ikoniske: i tusenvis av år, fra det keiserlige Kina til kulturene i Mellom-Amerika, har den vært symbol på fremgang, helse og hell. I Kina gis den fortsatt som ønske om lykke og et langt liv.
Fargen kommer fra jern og krom, og går fra lysende eplegrønt til dypt skoggrønt. Som alle jader er den usedvanlig kompakt og motstandsdyktig: en seighet de gamle kulturene leste som bilde på en varig livskraft.
Kalira
Fargens steiner
Med Kalira kommer seks steiner til på scenen, slipt som cabochon — gullsmedkunstens eldste og mykeste form — og fattet i 9 karats gull. Her er fargen fyldig, lysende, i hovedrollen.
Ametist
Stillhetens stein
I antikkens Hellas var den det klare sinnets stein: man drakk av ametistbegre for å beholde herredømmet over seg selv, og i århundrer prydet den kroner og segl som tegn på balanse og måtehold. Den er blant de mest elskede edelstenene i europeisk historie, fra kongelige skatter til vinduene hos de store gullsmedene.
Den er kvartsens fiolette variant: fargen kommer fra jern som ligger i krystallen, og går fra mild lilla til dyp fiolett. De vakreste krystallene vokser i geodene i Brasil og Uruguay, og cabochonslipingen myker opp lyset.
Blå topas
Horisontens stein
De gamle regnet den som åpenhetens og det rolige sinnets stein: den som bar den, sa man, så tingene som de er. Det var de reisendes edelsten, valgt før de lange avreisene.
Den klare blåfargen, som himmelen etter vinden, blir til i granittiske bergarter; de rikeste forekomstene ligger i Brasil. Slipt som cabochon viser den et fyldig og rolig lys.
Sitronkvarts
Det gode humørets stein
Dette er den lette energiens stein: et solfylt og levende gult som varmer blikket og følger dagene med et lys som setter deg i godt humør.
Det er kvarts i sin friskeste drakt: sitrontonen kommer fra spor av jern i krystallstrukturen, og cabochonslipingen fremhever den lysende gjennomsiktigheten. De vakreste kommer fra Brasil.
Rosenkvarts
Den milde kjærlighetens stein
Romerne ga den bort som tegn på hengivenhet, og siden har den vært steinen for mild kjærlighet og omsorg for seg selv. Den milde rosafargen er blant de mest elskede fargene i smykkehistorien.
Fargen kommer fra spor av titan og mangan spredt i kvartsen, som gir den det melkeaktige, myke lyset, aldri helt likt. Hovedforekomstene ligger i Brasil og på Madagaskar.
Turkis
Reisens stein
Den er en av de første edelstenene mennesket elsket: den prydet faraoene og fulgte de persiske rytterne på lange reiser som en talisman for beskyttelse. I årtusener har den blitt gitt til den som drar.
Den blåfargen, enestående i naturen, kommer fra kobber i de tørre bergartene i Iran, Tibet og Amerika. Hver stein bærer sitt eget mønster av moderbergart, som et kart i miniatyr: to like turkiser finnes ikke.
Rød korall fra Sardinia
Middelhavets stein
Middelhavets rødt, hentet opp og bearbeidet på Sardinia av generasjoner med korallmestere. I århundrer har den blitt gitt som ønske om liv og styrke, og den er blant de eldste symbolene i italiensk gullsmedkunst.
Det er en organisk edelsten: den vokser i havet, gren for gren, og cabochonbearbeidingen fremhever den fyldige rødfargen og den silkeaktige overflaten. Hvert stykke er uten make.
